​Du må vær med mæ
No må du gi dæ
Du ser det ikke, for du flakke med blikket
Bare vent te alt roe sæ
 
Du si du treng rom
Da syns æ du e så dum
La kometan klirre og stjernan få svirre
Mellom oss, så bli tida krum
 
I øyan dine e to svarte hull
Med uimotståelig gravitasjon
Æ klare ikke se vekk
Klare ikke møt blikket
For ka e det æ blir trukket inn i?
 
Om vi læll e støv
Og alt rundt oss bare e tøv
E støvet mitt lada, så det trekkes mot svada
Alt det vil e at vi to ska prøv
 
I øyan dine e to svarte hull
Med uimotståelig gravitasjon
Æ klare ikke se vekk
Klare ikke møt blikket
For ka e det æ blir trukket inn i?

Æ trer ut
Æ trer ut av larmen
Tar avstand fra varmen
For den kan ikke nå mæ no
 
Æ går langt
Æ går lenger enn planlagt
Det e nå æ treng avklart
Før æ møte verden igjen
 
Ka gjør mest vondt; misnøye eller forandring?
Ta konfliktan eller bare la det
 
Vær
La det vær
Æ vil bare vær
La mæ vær
 
Æ kjem inn
Æ kjem inn te svinkjeft
Og æ kan ikkje avkreft
At æ fortsatt e full av feil
 
Ka gjør mest vondt; misnøye eller forandring?
Ta konfliktan eller bare la det

Vær
La det vær
Æ vil bare vær
La mæ vær