(Hei, Gullet, herre'n e te dæ. Klem ifra klumpen)

Æ kalle a gullet
Hu gire i fra tredje te femte
Mens hu drikk cola
(Det e jenta si, det)

Hu fant mæ på Tinder
Æ e han som strupe en kebab
Og bælme pepsi
(Fins itj nå ber sort)

Æ sa: Ska vi vær et par?
Æ e looken, og du kan vær hjernen
Ska vi vær et par?
Du kan kall mæ klumpen
Ska vi vær et par?
Æ kalle a Gullet
Æ kalle a Gullet

Så, ska vi vær et par?
Ska vi vær et par?
Ska vi vær et par?
Æ kalle a Gullet
(Og hu kalle mæ for Klumpen)
Æ kalle a Gullet
(Ja, ihvertfall når æ ber om det)

Æ skrella av barten
Kjøpt vinterdyne og fikk fornya
Abonnementet
(Ja, altså, det på Netflix, mene æ)
 
Æ sa: Ska vi vær et par?
Æ e looken, og du kan vær hjernen
Ska vi vær et par?
Du kan kall mæ klumpen
Ska vi vær et par?
Æ kalle a Gullet
(Gullet, no må du kom hjem snart, syns æ)
Æ kalle a Gullet
(Gullet, kor e du?)
Æ kalle a Gullet
(Gullet, kom å hent tøflan min. Har lyst på Pepsi)
Æ kalle a Gullet

​Når lokalet e tomt, e æ fortsatt igjen
Katrine sikte ikke te mæ når hu si:
«Folkens, kæm bli med?»
Æ e ikke en del av alle nå mer
Æ står på kjøkkenet og vrir opp en klut
For fellesskapet, kor no enn det blei av
 
Æ høre det e snakk om alt mulig
Men bare om ting som ikke betyr nokka
 
Og alle e skikkelig kul,
Det e ikke det
Men dem gir jo faen
I alt som ikke angår dem direkte
Æ har et hipsterproblem
 
Hu møte ikke mitt blikk, bare himle det bort
Om æ nevne Freud eller Immanuel, Darwin eller Gud
Ber hu mæ hold kjeft
Hvert forsøk på sunn fornuft blir møtt med kritikk
Tida har gått i fra sinnelagsetikk
For fellesskapet syns det e kjedelig
 
Æ høre alle syng med te gamle sanga
E det ingen som e interessert i nye idea?
 
Og alle e skikkelig kul,
Det e ikke det
Men dem gir jo faen
I alt som ikke angår dem direkte
Æ har et hipsterproblem
 
Alle vil ha det gøy, greit nok
Men ikke æ
Æ vil bli klok
Og det skjer ikke gjennom kryssforhør
 
Folk e lei av min analyse
Det får æ beskjed om av Erling
«Du tar folk på kornet, men skape dårlig stemning»
 
For alle vil ha det gøy – det må dem få lov te
Men ikke æ
Æ e for dum
 
Søvndrukken sklir æ hjem med gjenglemte klær
Æ har med fire posa med pant – æ har låst og lukka
Æ har vært på den festen her tusen ganga før
Samme sang, samme samtale
Men fellesskapet e æ alene i
Æ høre vogntog. Dem kjøre om natta
E det for å ha veien for sæ sjøl akkurat som mæ?
 
Æ e jo ikke særlig kul
Æ e jo ikke det
For æ gir jo faen
I alle dem som angår mæ direkte
Æ e et hipsterproblem

​Tid: Vis mæ veien tebake
Te sommernetter som aldri går te ro
Vi rodd når det va flo, kasta stein når det va fjære
Og så lyst på alt vi ikke helt forsto
 
At ei skulder va en livbåt
Albuen - et ror
En nakke - et fyrtårn
Og i armkroken din så skull æ bo
 
Vi: ga hverandre det vi mangla
Litt luft te dæ, og tyngdekraft te mæ
Vi sa en masse ord som e for ruvende te å bli usagt
Dem heng der, og lure på om dem e sann
 
«Du e ond»
«Du e min Gud»
«Du ødlegg alt»
«Æ må ha dæ»
«Ikke fær»
«Gå og dø»
«Æ tåle ikke å lev
Verken med eller uten dæ»
 
No: har dyna blitt et isslott
Og dørstokken e altfor, altfor dryg
Æ ser du har et liv, masse folk som bryr sæ om dæ
Mens æ har bilda med fotosmil som lyg
 
E æ ond?
Va du min Gud?
Har æ ødlagt alt?
Æ må ha dæ
Ikke fær
Gå og dø
Æ tåle ikke å lev
Verken med eller uten dæ
 
Æ treng en stein å hiv
En liten båt å ro ut i
Ei båre å bryt mæ på
Men først og fremst nånn tima, nånn daga, nånn måna, litt-
 
Tid: Vis mæ veien tebake
Te sommernetter som aldri går te ro
Vi rodd når det va flo, kasta stein når det va fjære
Og så lyst på alt vi ikke helt forsto

​Hvis at noen visst av det vi vise hverandre
Tror du dem forsto ka vi har?
Kanskje e det derfor verden ikke har lært å ta hensyn
Te sånne som oss to
 
Skulla vi vist frem det vi vise hverandre?
Skulla vi forklart ka vi har? 
Samtidig vil verden at vi to ska lær å ta hensyn
Te dem som ikke vil sje     
 
Kanskje e det det som skulla te
For å få dem med på tanken på
Å gjør det lett
Å vær to
At vi to ska vær to
 
Enn om det e vi som bare vise hverandre
Uten å forstå ka vi to har?
Kanskje e det derfor vi ikke har lært å ta hensyn
Te kjærligheten mellom oss?
 
Kanskje e det det som skulla te
For å få oss på tanken på
Å gjør det lett
Å vær to
At vi to ska vær to

Om vinteren e det godt å ha ei dyne
Den kan det å hold mæ varm
Den formes etter kroppen, e blind for trynet
Rulle mæ inn
 
Om dagan bli lyser, bli det fint med gardina
Sola treng å stenges ut
Dagan bli for lang, inntrykkan for mang
Rull verden ned
 
Enn om æ kunn spring te baren
Glem menyen og bestille fritt
Vær igjen te slutt og syng festen ut
La det her bli kvelden vi ska klar
Å dans uten øyan utafor
 
Om natta e det ingen som kan døm mæ
Danseskoan måkes frem
Gulvet det står klart, vinduet e bart
Rull månen inn
 
Enn om æ kunn spring te baren
Glem menyen  og bestille fritt
Vær igjen te slutt og syng festen ut
La det her bli kvelden vi ska klar
Å dans uten å ha øyan utafor

Blomster og blod
Blod og blomster
Blomster og blod
Blod
 
Veien vi har foran oss e frodig
Enga sprenge, den gjør oss overmodig
For stien vi har tråkka e blodig
 
Vi går lange steg, vi e grådig
Dagen dulte, men vi e egenrådig
Bare natta e nådig
 
Arm i arm med den eneste rette
Kyssan drysse, men ka vil dem berette
Du e stille, så æ må gjette

Se på mæ
Si kor dum du syns æ ser ut
Når æ trygle dæ uten stolthet
 
Hør på mæ
Synes du æ har et poeng
Når æ vil ha dæ med i ei blomstereng
 
Æ ane dæ
Det får mæ te å mist festet helt
Æ kaste mæ, æ kaste mæ – kor lande æ?
 
E arman dine åpen i kveld?
Vil du ta imot mæ når æ fell?
Om du ser hitover så smelte æ, men går du vil æ frys
Å
E glimtet i øyet ditt bremselys?