​Du må vær med mæ
No må du gi dæ
Du ser det ikke, for du flakke med blikket
Bare vent te alt roe sæ
 
Du si du treng rom
Da syns æ du e så dum
La kometan klirre og stjernan få svirre
Mellom oss, så bli tida krum
 
I øyan dine e to svarte hull
Med uimotståelig gravitasjon
Æ klare ikke se vekk
Klare ikke møt blikket
For ka e det æ blir trukket inn i?
 
Om vi læll e støv
Og alt rundt oss bare e tøv
E støvet mitt lada, så det trekkes mot svada
Alt det vil e at vi to ska prøv
 
I øyan dine e to svarte hull
Med uimotståelig gravitasjon
Æ klare ikke se vekk
Klare ikke møt blikket
For ka e det æ blir trukket inn i?

Æ trer ut
Æ trer ut av larmen
Tar avstand fra varmen
For den kan ikke nå mæ no
 
Æ går langt
Æ går lenger enn planlagt
Det e nå æ treng avklart
Før æ møte verden igjen
 
Ka gjør mest vondt; misnøye eller forandring?
Ta konfliktan eller bare la det
 
Vær
La det vær
Æ vil bare vær
La mæ vær
 
Æ kjem inn
Æ kjem inn te svinkjeft
Og æ kan ikkje avkreft
At æ fortsatt e full av feil
 
Ka gjør mest vondt; misnøye eller forandring?
Ta konfliktan eller bare la det

Vær
La det vær
Æ vil bare vær
La mæ vær

(Hei, Gullet, herre'n e te dæ. Klem ifra klumpen)

Æ kalle a gullet
Hu gire i fra tredje te femte
Mens hu drikk cola
(Det e jenta si, det)

Hu fant mæ på Tinder
Æ e han som strupe en kebab
Og bælme pepsi
(Fins itj nå ber sort)

Æ sa: Ska vi vær et par?
Æ e looken, og du kan vær hjernen
Ska vi vær et par?
Du kan kall mæ klumpen
Ska vi vær et par?
Æ kalle a Gullet
Æ kalle a Gullet

Så, ska vi vær et par?
Ska vi vær et par?
Ska vi vær et par?
Æ kalle a Gullet
(Og hu kalle mæ for Klumpen)
Æ kalle a Gullet
(Ja, ihvertfall når æ ber om det)

Æ skrella av barten
Kjøpt vinterdyne og fikk fornya
Abonnementet
(Ja, altså, det på Netflix, mene æ)
 
Æ sa: Ska vi vær et par?
Æ e looken, og du kan vær hjernen
Ska vi vær et par?
Du kan kall mæ klumpen
Ska vi vær et par?
Æ kalle a Gullet
(Gullet, no må du kom hjem snart, syns æ)
Æ kalle a Gullet
(Gullet, kor e du?)
Æ kalle a Gullet
(Gullet, kom å hent tøflan min. Har lyst på Pepsi)
Æ kalle a Gullet

​Når lokalet e tomt, e æ fortsatt igjen
Katrine sikte ikke te mæ når hu si:
«Folkens, kæm bli med?»
Æ e ikke en del av alle nå mer
Æ står på kjøkkenet og vrir opp en klut
For fellesskapet, kor no enn det blei av
 
Æ høre det e snakk om alt mulig
Men bare om ting som ikke betyr nokka
 
Og alle e skikkelig kul,
Det e ikke det
Men dem gir jo faen
I alt som ikke angår dem direkte
Æ har et hipsterproblem
 
Hu møte ikke mitt blikk, bare himle det bort
Om æ nevne Freud eller Immanuel, Darwin eller Gud
Ber hu mæ hold kjeft
Hvert forsøk på sunn fornuft blir møtt med kritikk
Tida har gått i fra sinnelagsetikk
For fellesskapet syns det e kjedelig
 
Æ høre alle syng med te gamle sanga
E det ingen som e interessert i nye idea?
 
Og alle e skikkelig kul,
Det e ikke det
Men dem gir jo faen
I alt som ikke angår dem direkte
Æ har et hipsterproblem
 
Alle vil ha det gøy, greit nok
Men ikke æ
Æ vil bli klok
Og det skjer ikke gjennom kryssforhør
 
Folk e lei av min analyse
Det får æ beskjed om av Erling
«Du tar folk på kornet, men skape dårlig stemning»
 
For alle vil ha det gøy – det må dem få lov te
Men ikke æ
Æ e for dum
 
Søvndrukken sklir æ hjem med gjenglemte klær
Æ har med fire posa med pant – æ har låst og lukka
Æ har vært på den festen her tusen ganga før
Samme sang, samme samtale
Men fellesskapet e æ alene i
Æ høre vogntog. Dem kjøre om natta
E det for å ha veien for sæ sjøl akkurat som mæ?
 
Æ e jo ikke særlig kul
Æ e jo ikke det
For æ gir jo faen
I alle dem som angår mæ direkte
Æ e et hipsterproblem

​Tid: Vis mæ veien tebake
Te sommernetter som aldri går te ro
Vi rodd når det va flo, kasta stein når det va fjære
Og så lyst på alt vi ikke helt forsto
 
At ei skulder va en livbåt
Albuen - et ror
En nakke - et fyrtårn
Og i armkroken din så skull æ bo
 
Vi: ga hverandre det vi mangla
Litt luft te dæ, og tyngdekraft te mæ
Vi sa en masse ord som e for ruvende te å bli usagt
Dem heng der, og lure på om dem e sann
 
«Du e ond»
«Du e min Gud»
«Du ødlegg alt»
«Æ må ha dæ»
«Ikke fær»
«Gå og dø»
«Æ tåle ikke å lev
Verken med eller uten dæ»
 
No: har dyna blitt et isslott
Og dørstokken e altfor, altfor dryg
Æ ser du har et liv, masse folk som bryr sæ om dæ
Mens æ har bilda med fotosmil som lyg
 
E æ ond?
Va du min Gud?
Har æ ødlagt alt?
Æ må ha dæ
Ikke fær
Gå og dø
Æ tåle ikke å lev
Verken med eller uten dæ
 
Æ treng en stein å hiv
En liten båt å ro ut i
Ei båre å bryt mæ på
Men først og fremst nånn tima, nånn daga, nånn måna, litt-
 
Tid: Vis mæ veien tebake
Te sommernetter som aldri går te ro
Vi rodd når det va flo, kasta stein når det va fjære
Og så lyst på alt vi ikke helt forsto

​Hvis at noen visst av det vi vise hverandre
Tror du dem forsto ka vi har?
Kanskje e det derfor verden ikke har lært å ta hensyn
Te sånne som oss to
 
Skulla vi vist frem det vi vise hverandre?
Skulla vi forklart ka vi har? 
Samtidig vil verden at vi to ska lær å ta hensyn
Te dem som ikke vil sje     
 
Kanskje e det det som skulla te
For å få dem med på tanken på
Å gjør det lett
Å vær to
At vi to ska vær to
 
Enn om det e vi som bare vise hverandre
Uten å forstå ka vi to har?
Kanskje e det derfor vi ikke har lært å ta hensyn
Te kjærligheten mellom oss?
 
Kanskje e det det som skulla te
For å få oss på tanken på
Å gjør det lett
Å vær to
At vi to ska vær to

Om vinteren e det godt å ha ei dyne
Den kan det å hold mæ varm
Den formes etter kroppen, e blind for trynet
Rulle mæ inn
 
Om dagan bli lyser, bli det fint med gardina
Sola treng å stenges ut
Dagan bli for lang, inntrykkan for mang
Rull verden ned
 
Enn om æ kunn spring te baren
Glem menyen og bestille fritt
Vær igjen te slutt og syng festen ut
La det her bli kvelden vi ska klar
Å dans uten øyan utafor
 
Om natta e det ingen som kan døm mæ
Danseskoan måkes frem
Gulvet det står klart, vinduet e bart
Rull månen inn
 
Enn om æ kunn spring te baren
Glem menyen  og bestille fritt
Vær igjen te slutt og syng festen ut
La det her bli kvelden vi ska klar
Å dans uten å ha øyan utafor

Blomster og blod
Blod og blomster
Blomster og blod
Blod
 
Veien vi har foran oss e frodig
Enga sprenge, den gjør oss overmodig
For stien vi har tråkka e blodig
 
Vi går lange steg, vi e grådig
Dagen dulte, men vi e egenrådig
Bare natta e nådig
 
Arm i arm med den eneste rette
Kyssan drysse, men ka vil dem berette
Du e stille, så æ må gjette

Se på mæ
Si kor dum du syns æ ser ut
Når æ trygle dæ uten stolthet
 
Hør på mæ
Synes du æ har et poeng
Når æ vil ha dæ med i ei blomstereng
 
Æ ane dæ
Det får mæ te å mist festet helt
Æ kaste mæ, æ kaste mæ – kor lande æ?
 
E arman dine åpen i kveld?
Vil du ta imot mæ når æ fell?
Om du ser hitover så smelte æ, men går du vil æ frys
Å
E glimtet i øyet ditt bremselys?

Sofaputan e blitt slitt
Tv-en har gått tom for kanala
Du har hørt alt, du har sett alt
Det må snart vær over no, får håpe at det ikke blir noen sesong to
 
Du treng et sted du kan fær
Du ser kor lett alle andre finn smutthull
Går ut døra, går ut døra
For å bleikes og skades på livets evige 40-graders
 
Fell hardt mellom to stola
Kor blei det av skinnsalongen?
Et pinnsvin fanga i ei rundkjøring
Om trafikken stoppe opp stikk den snuten frem
E det nånn som kan hjelp den hjem?
 
Det har gått for lang tid
Bli kvitt den der sorgen no og så kjem du dæ videre
Trur du dem orke, trur du dem orke
Å sette sæ på en kafé og hør gjennom regla di en gang te?
 
Du sir du fell hardt mellom to stola
Så spør du «Kor blei det av skinnsalongen?
Æ et pinnsvin fanga i ei rundkjøring
Om trafikken stoppe opp stikk den snuten frem
E det nånn som kan hjelp den hjem?
Hjelp mæ hjem.»